Et matsystem i ubalanse – sett fra et gründerperspektiv

Av Inge Eirik Skogland og Morten Kjellevold Midtbø, gründere i Smak av Hav

Norsk matsikkerhet er i fare.

Det er på høy tid å stille spørsmålet: Hvem kontrollerer maten vår – og hvilket matsystem ønsker vi egentlig å være en del av?

Et matsystem handler om mer enn produksjon. Det er et samspill fra jord og fjord til bord – og tilbake igjen. I dag er dette systemet ute av balanse. Vi har beveget oss bort fra den sirkulære tenkningen til fiskarbondeslektene mange av oss stammer fra, og over til lineære verdikjeder med ensidig fokus på profittmaksimering.

Over halvparten av maten vi spiser, er importert. Selvforsyningsgraden – justert for importert fôr – ligger under 40 prosent. Oppdrettsnæringen, som er vår største matindustri, er særlig sårbar: Over 90 prosent av innsatsfaktorene til fôret er importert. Denne avhengigheten svekker både beredskap og bærekraft. Laksen selges som et bærekraftig eksporteventyr, men hviler i realiteten på en skjør plattform av import og rovdrift.

Dette er ikke bare et økonomisk eller logistisk problem – det er et moralsk og politisk spørsmål. Mat er beredskap. Mat er verdighet.

Norge har både naturressurser og kunnskap til å gå foran i en global omstilling. Men da må vi slutte å overlate styringen til markedet alene. Vi trenger et matsystem basert på lokale ressurser, regenerativ produksjon og reell verdiskaping – hos bønder og fiskere.

I Smak av Hav bygger vi en ny modell. Med digitale løsninger og kortere vei fra hav til bord kobler vi produsenter direkte med markedet. Det reduserer matsvinn, styrker lokalsamfunn og gir forbrukerne ferskere og mer mangfoldig sjømat. Dette er ikke bare en idé – det er et systemskifte i praksis.

Skal vi være rustet for fremtiden, må vi tørre å endre systemet fra bunnen av. Tiden for små reformer er forbi. Det vi trenger nå, er mot – og det har vi.